Resultat HD/AA

I dag kom Ruffens International Certificate Hip/Elbow/Knee.

Han har fått HD grad B (altså normale/godkjente, men litt løse) og ED 0 (dvs perfekte).

Skulle gjerne ha hatt en HD grad A, men det er ingen restriksjoner på bruk av en hund med grad B. Det viktigste er at han er glad og fornøyd med livet, eller?

Ball!

Minminminminminminminminminminminminminminminminmin!

AA/HD

I dag var Ruffen i ordentlig godt humør på morgenen. Opp tidlig, fellestur med Milton og Ludde, sove seg gjennom en trivelig frokost og så skulle vi ut igjen mente han. Og ja, det skulle vil, men han visste ikke helt hva jeg hadde for skumle planer i dag. Og likegodt var det.

Jeg hadde nemlig bestillt time hos veterinæren på Röbäck. Ruffen tar de fleste utfordringer med stil, men akkurat veterinæren kan han godt klare seg uten, synes han. Jeg hadde også lånt en gammal SAAB, for selv om det går buss ut til Röbäck, så syntes nok jeg at det er noe i overkant optimistisk å ta med seg ca 45 kilo sedert hund på en lengre busstur... Du aner hva jeg hadde for planer?

Jeg hadde også fått med meg en kompis i tilfelle det behøvdes et par ekstra armer, samt for å dokumentere hele seansen. Ruff har nemlig tatt hofte- og albuerøntgen i dag. Da vi ankom dyrlegekontoret fikk jeg veid pelsdotten, og han klokka inn på 44,3 kilo i dag. Det er ny Ruffkord, til tross for stadige diareer de siste ukene.

Litt kos før alvoret begynner.

Labbetuss.

Papirene måtte være i orden!

Ruff going down. "Soffan" var ikke så værst å ligge på når det kom til stykket...

Ruffen begynner å bli trøtt.

Drømmelandpositur.

Etter litt justering av liggestillingen. Ruff var hinsides denne verden i det bildet ble tatt.

På tide å heise bordet opp.

Vi skulle også ta en borreliaprøve, og da våknet medisinstudenten i meg.. Let me, let me!

Inn med nåla (seigere blodåre har jeg aldri vært borti)!

Blodet rant ganske bra ette en stund.

Ruffen sov fortsatt søtt.

Veterinærassistent Astrid gjenoppstår.

Strekk og tøy!

Fluffy aka Ruffens første røntgenbilde.

Hofter close-up. Jeg synes at venstre hoftekul er noe grunnere plassert enn høyre.. Det blir spennende å se hva radiologene har å si for godt..

Daniels favorittbilde denne dagen. Ruff er intetanende til at bildet ble tatt og at det også blir publisert..

Smil til kamera!

Tanninnspeksjon.

Zombieruff.

Venstre albue, pent plasserte knokler.

Høyre albue, ditto.

Ruffen har fått oppvåkningssprøyta, men velger å sove litt på det.

Hei verden!

Forsikring er fint å ha..

Fikk brev fra Agria i dag. De har sett på kvitteringene mine fra i sommer.. Du vet, Ruffen var konstant sjuk. Nå har de tilbakebetalt nesten 5000 svenske kroner, og det kjennes veldig veldig bra ut!

Nå håper jeg bare at han holder seg frisk (og i det jeg skriver dette begynner han selvsagt å kaste opp.. Jaja). Vi har starta opp i hundeparken igjen, og han er så glad og fornöyd der! Hilser vennlig på alle hunder, leker, springer og spretter rundt. Det letter flere tonn på samvittigheten etter en lang og kjedelig lesedag.

Det blir nytt innlegg her om ikke så alt for lenge, og forhåpentligvis med noen bilder på herligheten...

En annen nyhet er at Nansen sannsynligvis kommer og besöker oss i november. Avtalen er i retning av at han skal väre här fram til jul mens lillesöster stresser seg ferdig med de tyngste eksamnene på sin utdannelse. Vi gleder oss veldig til at han skal komme (Ruffen gleder seg også, nemlig. Selv om han ikke vet det riktig ennå!).

Friskeruffen hilser massene!

Etter 2-3 symptomfrie dager tør jeg nå friskmelde Ruffen fra kennelhosten. Dermed er det bare å vente noen dager til så blir det full rulle i Hundeparken igjen. Jippi!

Ruffen og Rudolf

Vi traff på tre reinsdyr på Gammlia i dag!

Ruffen vil bort til reinsdyret, men får ikke helt lov av meg riktig ennå. Så da later han som om han finner en veeeldig spennende lukt på bakken forran seg.

Reinen er ikke så overbegeistra og gjorde etterhvert et lite utfall mot Ruffen. Som svarte med å hoppe galant unna og invitere til litt lek.

Ruffen hilser på Rudolf! Gjensidig nysgjerrighet virker det som. Dette var den tredje reinen (nr 2 var bare nervøs), og han ville gjerne hilse litt lett og i kontrollerte former. Ruffen takka ja med en gang!

To filmer fra Lyckebo!

Før kennelhosten var et faktum, rakk jeg filme to små klipp av favoritthunden min!

Ruffen leker med en gammel crocketball

Ruffen plasker i vann (!) med Jumbo og gjengen.

Ruffen lever fortsatt!

Til tross for litt kennelhoste har Ruffen det stort sett bra. Her er et bilde som ble tatt av ham i dag!

Bilde fra Hundeparken

Hundeparken, Ruffen er veldig fornøyd med tingenes tilstand!

En lang sommer er heldigvis over

For den første sommeren sammen med Ruff ble kanskje ikke drømmesommeren. Ruffen har nemlig ikke vært drømmehunden (eller jo.. det har han jo). Men han har vært en sjuk drømmehund. Det har blitt mange turer til veterinæren, mange resepter å hente ut og mange tabletter knust og blanda i maten. Og ikke alle medisinene har vært like populære..

Nå er vi tilbake i Björkarnas stad og ting er på vei til å bli litt bedre. Han spiser ikke all verdens, men han har funnet mange nye kompiser i Gammliaskogen. Hver kveld er det nemlig frislipp av både store og små hunder  laaangt inne i skogen. Og Ruffen synes det er stor stas å hilse på alle de firbeinte skapningene!

Selvsagt skulle jo Nansen ha vært her, for hver gang en samojed viser opp ansiktet sitt blir Ruffegutt veldig, veldig interessert.. Men det varer omtrent like lenge som det tar å hilse på en fremmed hund.. Nansen! Kom hit!!

Ruffisen og Nansen

Ruffen har enda en gang hatt besøk av Nansemann. Og da må det lekes i hagen og gås tur i skogen. Her er et lite utvalg av "bus"!

Hjemme bra, men borte best!

Ruffen har begynt å vise mer tenåringsoppførsel. Det tyder jo på at han er tryggere på hele situasjonen rundt seg nå. Blant annet var vi på besøk hos to veldig ivrige islandske fårehunder som var bittelitt yngre enn Ruffen. Og alt var egentlig bare trivelig, men når Ruffen gikk lei og forsøkte å trekke seg unna, ville ikke Odin og Draumur la ham få fred.. Etter noen forsøk på å roe gemyttene på fredelig vis, viste Ruffen at han kan være bestemt også. Et knurr, så ett til og til slutt en ganske bestemt irettesetting før han bare reiste seg opp så islandshunder trilla både til høyre og til venstre. Men det så ut til å hjelpe, på et seinere forsøk behøvde Ruffen bare å gløtte opp på spilloppmakeren før han vek unna og fant noe annet å leke med.

Men det var noe annet spennende hos disse to, nemlig mat. For har jeg nevt at Ruffen har litt vanskelig for å svelge maten han får servert? Disse to urokråkene hadde nemlig tilgang til Norges kanskje billigste fôr, og det syntes Ruffisen var nam-nam! Hvorfor serverer matmor det der overprisede, prisvinnende og fæle foret, når det finnes nammenamm til en billig penge på felleskjøpet?

Den spennende boksen II

Et lite videoklipp av Ruffen og boksen.

Den spennende boksen

Ruffen har hatt besøk av E&S som kom med en spennende gave! E er til og med dyrlege, og lukter veldig godt, synes Ruffen. Gaven består av en boks som skramler litt, og så lukter også den veldig spennende. På den ene siden av boksen er det et pyttelite hull, og oppi det lukter det ekstra godt... Ruffen tok for seg og undersøkte boksen ordentlig etter at Nansenfjaset hadde tatt med seg mamman sin og dratt hjem.

 Boksen kan bites på, den kan dyttes med labben, og den kan luktes på. Den kan sågar brukes som hakestøtte, men det er litt vanskelig, for den lukter jo veldig veldig godt. Dessuten er det noe eget med ting som skramler og ikke helt oppfører seg som vanlige ting som ligger stille og ikke lukter nam-nam.

 Etter litt dytting fant Ruffen ut at boksen ikke bare lukter spennende og skramler, den gir fra seg godbiter!! Og selv om Ruffen er en litt kresen herremann, sier han ikke nei takk til et velplassert snack.

Omnomnom tenkte nok Ruffen da han fant både tyggebiter og litt tørka lever i boksen, for godbitene forsvant. Og så fikk han brukt litt av valpen i seg også, så han ble ganske trøtt etterpå. Faktisk sovna han så lang han var på gulvteppet... Sånne mysteriebokser er kompliserte saker å forstå seg på.

Hagetur

Ruffen ligger i nedre hagen.

En nokså fin positur i midtre hagen.

Vi tok oss en tur i hagen, og møtte på gress og motvind!

Vi har også vært på dyrebutikken og lånt vekta der. Ruffen har gått ned 1,2 kilo, det liker jeg ikke! Jeg har forresten kjøpt Orijen valpefôr for store hunder og økt matmengden med 100 gram i tillegg til at han får litt kokt lever + kraft over maten sin. Da går den ned på høykant.. Så håpet er at han går opp igjen samt legger på seg litt i løpet av sommeren.

Kanskje jeg tør å melde ham på utstillingen i Oslo i august likevel? Den største faren er jo at jeg skal få KIP fordi han er undervektig, men det har egentlig ingen betydning på sikt. :) Time will show, som Blodstrupmoen sa..

Ruffen i motvind i øvre hagen.

Hei, her er Ruffen!

Ruffen heter han. Navnet har han etter en barndomshelt, nemlig sjøormen Ruffen som ikke kunne svømme.

Nå har han bodd hos meg i snart en hel måned, og vi er ganske fornøyde med tingenes tilstand begge to. I stedet for å bombardere min egentlige blogg med masse hundegreier, tenkte jeg at det kan være lurt å oppdatere en egen Ruffenblogg slik at folk selv kan velge om de vil lese om meg og mitt, eller bare om hundelivet i Umeå i Sverige.

En kort presentasjon av Ruffen:

Ruffen er født i oktober 2009. Han er en vakker og snill pyreneerhund som jeg håper skal gjøre det bra på utstillinger, i tillegg til at han skal få være med på ski- og fjellturer. Jeg har dårlig rygg, men en stor kjærlighet til naturen, så å ha en egen trekk- og kløvhund passer meg bra!

Her i bloggen kommer jeg til å poste bilder og videoklipp på hva Ruffen bruker dagene sine til, samt hvordan han gjør det på utstillinger og prøver. Kanskje han får bli pappa om noen år også? Hvem vet.. De som følger med på denne bloggen får garantert vite!

Om en sulten hund

Klippet og limt fra forrige blogg!

Som jeg skrev i forrige innlegg, har jeg fordoblet antallet medlemmer i min familie. Det nye familiemedlemmet er en lekkerbisk, eller kanskje bare en lekker bisk. Han heter som sagt Ruffen og har matvegra konstant den siste uka. Det har derfor vanket godbiter som pølser, biff, kokt skinke og også råfor i matkoppen hans. Men ikke i dag. Jeg har gjort et lite forsøk for å se hva han gjør om han ikke får tilgang på det fete og akk så gode våtforet sitt.

Ruffen er nok ikke helt fornøyd med denne ordninga, for han venta leeeeenge før han fant fram til matkoppen sin i kveld. Samtidig har han gjort all verdens ablegøyer for å vise meg at han jo faktisk har lyst på mat! Det endte med at han gikk mellom kjøkkenet (jeg ville jo også ha litt mat) og matkoppen sin. For hver runde tok han et jafs av tørrforet før han gikk til meg og klagde over tilbudet. Jeg holdt ut såpass lenge at han fikk spist opp mesteparten, først da ga jeg ham en halvkilo med rått, deilig våtfor. Og det forsvant fort i en sulten kropp.

Vi fikk oss begge middag til slutt. Han ble fornøyd, og jeg ble fornøyd. En riktig god ordning, med andre ord.