En lang sommer er heldigvis over

For den første sommeren sammen med Ruff ble kanskje ikke drømmesommeren. Ruffen har nemlig ikke vært drømmehunden (eller jo.. det har han jo). Men han har vært en sjuk drømmehund. Det har blitt mange turer til veterinæren, mange resepter å hente ut og mange tabletter knust og blanda i maten. Og ikke alle medisinene har vært like populære..

Nå er vi tilbake i Björkarnas stad og ting er på vei til å bli litt bedre. Han spiser ikke all verdens, men han har funnet mange nye kompiser i Gammliaskogen. Hver kveld er det nemlig frislipp av både store og små hunder  laaangt inne i skogen. Og Ruffen synes det er stor stas å hilse på alle de firbeinte skapningene!

Selvsagt skulle jo Nansen ha vært her, for hver gang en samojed viser opp ansiktet sitt blir Ruffegutt veldig, veldig interessert.. Men det varer omtrent like lenge som det tar å hilse på en fremmed hund.. Nansen! Kom hit!!