søndag 19. juni 2011

Hjemme bra, men borte best!

Ruffen har begynt å vise mer tenåringsoppførsel. Det tyder jo på at han er tryggere på hele situasjonen rundt seg nå. Blant annet var vi på besøk hos to veldig ivrige islandske fårehunder som var bittelitt yngre enn Ruffen. Og alt var egentlig bare trivelig, men når Ruffen gikk lei og forsøkte å trekke seg unna, ville ikke Odin og Draumur la ham få fred.. Etter noen forsøk på å roe gemyttene på fredelig vis, viste Ruffen at han kan være bestemt også. Et knurr, så ett til og til slutt en ganske bestemt irettesetting før han bare reiste seg opp så islandshunder trilla både til høyre og til venstre. Men det så ut til å hjelpe, på et seinere forsøk behøvde Ruffen bare å gløtte opp på spilloppmakeren før han vek unna og fant noe annet å leke med.

Men det var noe annet spennende hos disse to, nemlig mat. For har jeg nevt at Ruffen har litt vanskelig for å svelge maten han får servert? Disse to urokråkene hadde nemlig tilgang til Norges kanskje billigste fôr, og det syntes Ruffisen var nam-nam! Hvorfor serverer matmor det der overprisede, prisvinnende og fæle foret, når det finnes nammenamm til en billig penge på felleskjøpet?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar